Ukraina,

Ukraina er stort på kartet og enda større i minnet. Vi besøkte landet før fullskalakrigen – Kyivs brede avenyer, Poltavas stille gater, kjøkken som åpner seg mot bakgårder. Vi skriver om det vi så, med omtanke for det som har endret seg.

Sen vår til tidlig høst (mai–september) er det beste tidspunktet: kastanjeblomster i Kyiv, lange kvelder på uteserveringer og varme markeder fulle av ferske varer. Sommerdagene er varme på den sørlige steppen; pakk for både kjølige morgener og 30 graders ettermiddager.

Vinteren er kald, lys og stille – snøen mykner hver by, og oppvarmede metrostasjoner er en del av teksturen. Mellomsesongene (sent i april, tidlig i oktober) er favorittene våre: mykt lys, færre folk og maten er fortsatt god.

Kyiv. Den gylne port, klokketårnene ved Sankt Sofia, kastanjeomkranset Khreshchatyk – og hverdagsbyen, bakeriene, trikketurene og parkene langs Dnipro. Vi bodde i Podil og fant en rytme: kaffe, spasertur, lunsj, spasertur, middag.

Poltava.  En roligere, trebeplantet by som bærer landets sjel på en stillferdig måte. Dypt forankret i historien har den et fascinerende museum viet krigen mot Sverige og en fredelig park ved elven, perfekt for å koble av etter Kyiv. Og høydepunktet: den deiligste lokale spesialiteten – poltavsk galushki.

Lviv. Galisisk arkitektur, kaffehuskultur og brosteinsbelagte Rynok-torget. Vi har ikke vært tilbake; venner skriver fortsatt derfra.

Karpatene. Hoverla, trekirker og fjellandsbyer. Fotturer om sommeren, skikjøring om vinteren – et annet Ukraina enn byene, og et mange besøkende går glipp av.

På første tur: fem til sju netter i Kyiv med en eller to dagsturer (Tsjernihiv, Kaniv eller et cruise på Dnipro). Legg til Poltava eller Odesa hvis du har ti dager.

Bydeler i Kyiv: Podil for kaféer og en yngre stemning, Petsjersk for monumenter og stille gater, sentrum nær Maidan for beliggenhet. Vi hoppet over hoteller langs ringveien – å gå hjem fra middagen er halve poenget.

Tog er det enkle svaret her også. Ukrzaliznytsia binder Kyiv sammen med Lviv, Odesa, Kharkiv og mindre byer – rent, billig og punktlig. Nattog er en institusjon, med ordentlige senger og te i glassholdere.

I byene: Kyiv har en dyp, vakker metro (noen av verdens dypeste stasjoner). Marsjrutkaer og trikker fyller hullene. En bil er vanligvis mer bry enn den er verdt i de store byene.

Ukrainsk mat er et av Europas store kjøkken og tragisk undervurdert. Landet med den svarte jorden dyrker alt; hver bestemor har en bedre oppskrift enn den siste restauranten.

Det vi alltid spiser: borsjtsj (ekte, med pampushky og hvitløk), varenyky (dumplings fylt med potet, kirsebær eller ostemasse), deruny (potetpannekaker), salo (speket svinefett på mørkt brød) og honningkake. Horilka er nasjonaldrikken; kvass er den nasjonale brusen; kompot er det barna drikker og det vi skjenker kaldt om sommeren.

Ukraina er et land man bør reise sakte i og lytte til. Byene er sjenerøse, maten er ekstraordinær, og hver samtale har en historie knyttet til seg. Når forholdene tillater det, dra – bo på familiedrevne steder, kjøp fra lokale markeder og la Kyiv, Poltava eller Lviv vise deg hva de betyr. Inntil da: følg ukrainske forfattere og fotografer; historiene deres er den beste guiden.

Begge fungerer; vi ville vanligvis startet med Kyiv. Det er det politiske og kulturelle hjertet, enkelt å fly til (når flyene går), og gir sammenheng for alt det andre. Lviv er vakkert, men mindre; spar det til et andre eller tredje besøk.

Dette spørsmålet har et forskjellig svar for hver person og hver måned. Siden februar 2022 har turismen endret seg fullstendig; deler av landet er langt fra fronten, og deler er det ikke. Følg myndighetenes reiseråd, situasjonen er i bevegelse, og planlegg ut fra realitetene med luftvarsler og portforbud. Å støtte ukrainske bedrifter fra utlandet er en reell måte å hjelpe på i mellomtiden.